Heede-prosjekt

Innlegg under felles gudstjeneste - Frelsesarmeen og Metodistkirken - søndag 27. september 2020 Nevner du navnet «Elevine Heede» kan reaksjonen kan fort bli enten et spørsmåltegn eller et undrende blikk, selv blant mennesker som det er grunn til å tro har et forhold til salmer og kristne sanger. For mange er det enten et navn man slett ikke har hørt, eller som vekker såpass vage assosiasjoner at man ikke våger å gi seg i kast med en samtale om emnet. Navnet virker litt fremmedartet også. Hun som bar det ble født i Arendal 15. september 1820. Da hun ble døpt hjemme dagen etter, fikk hun navnet Elevine Randea. Hun var «hun i midten» i en søskenflokk på tre, med en bror på hver side. Foreldrene hennes var urmaker Conrad Heede, 56 år, og hans hustru Sara, født iuell, 25 år gammel. Dette var urmakerens andre ekteskap. Det første hadde vært barnløst. Ingen av de to navnene den vesle jenta fikk er spesielt utbredt som jentenavn, og har heller aldri vært det. I 2019 var det ...

Innlegg under lanseringsarrangement i Metodistkirken i Arendal 24. september 2020 Under årets Protestfestival i Kristiansand har dette vært ett av temaene: Hvorfor skrives det så få biografier om kvinner, når det skrives så mange om menn? Jeg har ikke statistikken foran meg, men som mangeårig leser av nettopp biografier, og som litteraturanmelder gjennom mange år, tror jeg nok at denne kritikken – og i hvert fall beskrivelsen - er relevant. Derfor er det med en viss – jeg bør vel ikke si «stolthet», siden det ikke er regnet for å være særlig kristelig – men tilfredshet at jeg kan presentere denne boka; en bok om en kvinne, ja, men også om en kvinne som i veldig stor grad har vært glemt og oversett. Og det til tross for at jeg våger å påstå at det hver eneste søndag i norske kirker, bedehus og frimenigheter synges det tekster som denne damen har satt sitt preg på. Damen det er snakk om het Elevine Heede . I denne måneden var det 200 år siden hun ble født her i Arenda...

I september er det 200 år siden salmedikteren/oversetteren fra Arendal, Elevine Heede, ble født. Datoen var 15. september. Hun er en av de få – den eneste? – kvinnelige salmedikteren i Norge som er blitt hedret med sin egen gate. I september lanserer Gaveca Forlag en bok om denne særpregede salmedikteren. Boka har fått tittelen «Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal». Boka er skrevet av Nils-Petter Enstad. I boka hevder han at Elevine Heedes betydning for norsk salmesang kan sidestilles med den betydningen andre kvinnelige salmediktere som Lina Sandell og Fanny Crosby har for mange. – Det er skrevet flere bøker om både Lina Sandell og Fanny Crosby; nå er det på tide at også Elevine Heede får sin bok, sier han. 200 salmer Åpningssalmen «Ånd fra himlen, kom med nåde», er den mest kjente av Elevine Heedes egne tekster. Sin viktigste innsats gjorde hun som oversetter. Hun har gitt salmer som «Hvilken venn vi har i Jesus», «Det er en port som åpe...

Jeg har fått tilsendt noen forslag til omslag på boka om Elevine Heede. De er laget av min sønnesønn, Oskar, som tidligere har laget omslaget på flere av bøkene mine. La gå at jeg ikke er helt objektiv, men jeg tror han har en lovende framtid i denne delen av bokbransjen. Han sendte meg fem forskjellige forslag, og det jeg har mest sans for, er det som står i forbindelse med denne teksten. Det betyr ikke at jeg har konkludert, og forlaget vil vel også ha et ord med i laget, men jeg synes han har truffet meget bra. Oskar har tidligere laget omslaget på disse bøkene: * Frelseskrig i Østfold (2017) * Bibelens bokstav (2018) * Rosen og korset (2019)

Så har jeg satt et slags punktum – satt en foreløpig strek. Jeg har skrevet såpass mange bøker at jeg vet at «et slags punktum» er noe helt annet enn et endelig punktum, men likevel. Jeg har lovet forlaget at de skal få manus i løpet av april, og den fristen holder jeg. Jeg holder nemlig frister! Jo, jeg må få tatt en utskrift, må få lest gjennom manus og funnet ut hvor jeg skal plassere bilder og den slags, men innholdsmessig føler jeg at jeg er i mål. Det samme gjelder strukturen på boka. I utgangspunktet hadde jeg et manus med 15 små kapitler – nå er det blitt fem hovedkapitler med en del underkapitler, eller «mellomtitler» som vi sier i blad-sammenheng. I september er det 200 år siden Elevine Heede ble født. Planen er å få til en eller annen form for lansering så nær datoen – 15. september – som mulig. Jeg har noen tanker og ideer om det, men det vil kreve at flere blir med på det. Et foreløpig punktum betyr også at man kan rydde litt. Notater, kopier og bøker har li...

Sensommeren 1874 flyttet Elevine Heede fra Arendal til Kristiania og begynte straks å arbeide med de forskjellige oppgavene sine i Metodistkirkens tjeneste. Det kan virke som om redaktøransvaret for «Børnenes Søndagsblad» var den «offisielle» grunnen til at hun flyttet, men hun tok også fatt som språklærer for studentene ved metodistkirkens presteseminar. Hun underviste i norsk og engelsk. Bladet hun skulle redigere var en fire-siders trykksak, produsert som ett stort ark som så ble brettet på midten. Det ble produsert med gotisk skrift, som de aller fleste trykksaker ble på 1870-tallet. Bladets «hode» var fullt av detaljer, med bladets navn i det som kan minne om en regnbue, og med en tegning der en gruppe på sju barn i ulike aldre samler seg rundt Jesus. Tegningen i seg selv er meget detaljrik og ikke så lite av et kunstverk. Under tegningen står en bibeltekst som den samme fra uke til uke: «Kommer, I Børn! Hører Mig; jeg vil lære eder Herrens frygt» Salm. 34,12. I bibeloverse...

Arbeidet med boka om Elevine Heede skrider, om ikke hurtig, så med en viss progresjon framover. En slik bok blir ikke til fortløpende, men mer i form av avsnitt og notater. Dette er det jeg har jobbet med i dag. Tar gjerne imot innspill, enten på facebook eller som mail. Det finnes bare ett portrett av Elevine Heede. Det viser en kvinne som kan være omkring 40 år gammel. Hun er slank, har glatt hår med midtskill og som er bundet opp i nakken. Det kan virke som om hun er mørk blond i håret. Man ser et lyst felt som kan være et stenk grått, men også gjenskinnet av en lyskilde. Blikket hennes vender litt oppover, leppene er skilt i det som kan være begynnelsen til et lite smil. Blusen er lukket helt opp i halsen med en brosje av et eller annet slag. Gitt at aldersanslaget er noenlunde rett, er bildet tatt rundt 1860. Det var da hun fylte 40 år. Det kan være tatt noe senere, for eksempel i forbindelse med at hun begynte å undervise ved Elligers’ Pigeinstitutt. Denne skolen ble e...