Hvem var Elevine Heede?
Nevner du navnet «Elevine Heede» kan reaksjonen kan fort bli enten et spørsmåltegn eller et undrende blikk, selv blant mennesker som det er grunn til å tro har et forhold til salmer og kristne sanger. For mange er det enten et navn man slett ikke har hørt, eller som vekker såpass vage assosiasjoner at man ikke våger å gi seg i kast med en samtale om emnet. Navnet virker litt fremmedartet også.
Hun som bar det ble født i Arendal 15. september 1820.
Da hun ble døpt hjemme dagen etter, fikk hun navnet Elevine Randea.
Hun var «hun i midten» i en søskenflokk på tre, med en bror på hver side.
Foreldrene hennes var urmaker Conrad Heede, 56 år, og hans hustru Sara, født iuell, 25 år gammel. Dette var urmakerens andre ekteskap. Det første hadde vært barnløst.
Ingen av de to navnene den vesle jenta fikk er spesielt utbredt som jentenavn, og har heller aldri vært det.
I 2019 var det åtte kvinner i Norge som hadde Elevine som første fornavn, og fem av disse hadde det som eneste fornavn.
Navnet Randea er rett og slett ikke registrert i bruk lenger.
Det ser ut til at Elevine Heede selv konsekvent bare brukte det første av de to navnene sine.
Navnet framstår som såpass fremmedartet at en annonser i NRK skal ha sagt, etter en radioandakt, at salmen man hadde hørt var skrevet av «Elewyn Heed».
Selv har jeg bare funnet navnet «Elevine» ett annet sted i det vi kan kalle «historiske kilder».
Da gjaldt det også en kvinne fra Arendal.
I 1892 kunne Krigsraabet fortelle at «kaptein Elevine Gundersen» var kalt hjem til Gud.
Det oppgis ingen alder på henne, men ut fra portrettet i bladet er naturlig å anta at hun var et sted mellom 20 og 30 år.
Så kan man jo fundere på hvorfor et foreldrepar i Arendal ga sin datter dette nokså uvanlige navnet en gang på 1860- eller 1870-tallet.
Kanskje kalte de opp en de kjente fra før og satte pris på?
Skulle man sette opp en liste over de kvinnelige salmediktere fra det 19. århundre som har betydd mest for salmesangen i norsk og nordisk sammenheng, hører Elevine Heede helt klart hjemme på denne.
Fanny Crosby og Lina Sandell er nok de to man først vil komme på, men på tredje plass bør Elevine Heede stå.
Skal man holde seg til nordiske navn, må Fanny Crosby i utgangspunktet vike, men samtidig er Elevine Heede den som har gitt norsk språkdrakt til svært mange av de tekstene vi gjerne forbinder med nettopp Fanny Crosby.
Det er skrevet mange bøker om både Lina Sandell og Fanny Crosby. Denne boka – «Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal» - er så vidt jeg vet den første som er skrevet om henne.
200 år etter hennes fødsel – det var på tide!
Hun er omtalt i en rekke samleverk, men det er stort sett korte omtaler som bærer preg av å ha vært henvist til de samme kildene og hvor man nok også til dels har skrevet av hverandre.
Noen rene feil er blitt videreført på den måten, som det at Elevine Heede var enebarn, som noen hevder.
I omtalene av henne står det gjerne at hun skrev og oversatte «mer enn 200 salmetekster».
Jeg innrømmer at jeg var skeptisk til dette høye tallet.
Men den skepsisen måtte jeg bite i meg.
I salmeboka «Zions Harpe», som hun kunne legge fram i 1877, heter det at dette er «En Samling evangeliske Sange, til dels oversatte, omarbeidede og forfattede af Elevine Heede». I alt er det snakk om 255 tekster.
Elevine Heede levde fra 15. september 1820 til 8. mars 1883.
Hun ble altså drøyt 62 år gammel.
Fram til hun var 54 år levde hun et forholdsvis stille liv i Arendal, dels som lærer ved en skole for jenter, dels ved å gi privatundervisning i språk og musikk og dels ved å oversette oppbyggelige fortellinger for barn og gi dem ut i små bøker.
Knapt 25 år gammel hadde hun mistet begge foreldrene sine og den eldste broren sin. Da så den yngste broren også døde, brøt hun opp fra hjembyen og flyttet til hovedstaden.
Det var i løpet av disse siste åtte-ni siste årene av sitt liv hun utførte det som må kunne kalles et livsverk.
Hun var språklærer for framtidige metodistprester, hun var redaktør for Metodistkirkens barneblad og hun ikke bare redigerte salmeboka «Zions Harpe», men skrev og oversatte salmene i den.
Det var i Kristiania hun omsider kunne melde seg inn i Metodistkirken, og det var her hun døde og ble begravd.
Metodistkirken på Grünerløkka satte opp et minnesmerke på graven hennes, men etter at kirkegården der hun ble gravlagt ble avviklet på 1930-tallet, ble også graven hennes slettet, og minnesmerket som menigheten på Grünerløkka hadde fått reist, ble ødelagt.
Men i hjembyen sine har hun fått et annet minnesmerke, og det er et minnesmerke hun er helt alene om som en kvinnelig salmedikter: Hun har fått en gate oppkalt etter seg.
Ved den store kommunesammenslåingen på 1990-tallet ble det plutselig noen dubletter med tanke på veinavn.
Blant annet hadde man plutselig to gater som het Ekornveien.
Da fikk den Ekornveien som befant seg i Arendal et nytt navn: Elevine Heedes vei.
Det viktigste minnesmerket etter Elevine Heede er likevel de mange tekstene hun ga oss, og der mange av dem fremdeles synges i norske kirker, bedehus og frimenigheter.
Takk for oppmerksomheten!
Kommentarer
Legg inn en kommentar