Elevine Heede - en salmedikter fra Arendal
Under årets Protestfestival i Kristiansand har dette vært ett av temaene: Hvorfor skrives det så få biografier om kvinner, når det skrives så mange om menn? Jeg har ikke statistikken foran meg, men som mangeårig leser av nettopp biografier, og som litteraturanmelder gjennom mange år, tror jeg nok at denne kritikken – og i hvert fall beskrivelsen - er relevant.
Derfor er det med en viss – jeg bør vel ikke si «stolthet», siden det ikke er regnet for å være særlig kristelig – men tilfredshet at jeg kan presentere denne boka; en bok om en kvinne, ja, men også om en kvinne som i veldig stor grad har vært glemt og oversett.
Og det til tross for at jeg våger å påstå at det hver eneste søndag i norske kirker, bedehus og frimenigheter synges det tekster som denne damen har satt sitt preg på.
Damen det er snakk om het Elevine Heede.
I denne måneden var det 200 år siden hun ble født her i Arendal. De aller fleste av de knapt 63 årene hun levde tilbragte hun her i byen. Her puslet hun med undervisning, først og fremst i språk, men også i musikk, og her drev hun med sine litterære sysler. Hun oversatte en rekke oppbyggelige fortellinger som rettet seg mot et ungt publikum og fikk disse gitt ut på Arendalsbaserte forlag.
Hun giftet seg aldri og hadde ingen barn. Hun bodde i et stort hus i det som en gang het Barbukleiv. Her bodde hun sammen med sine to brødre, som også var ugifte og som begge døde forholdsvis tidlig.
I en alder av 54 år brøt hun så opp, solgte barndomshjemmet og flyttet til Kristiania. Og det må vel kunne sies at det var i disse siste ni årene av sitt liv at hun skrev seg inn i salmehistorien, dels med egne tekster, men først og fremst med oversettelser.
Skulle man sette opp en liste over de kvinnelige salmediktere fra det 19. århundre som har betydd mest for salmesangen i norsk og nordisk sammenheng, hører hun helt klart hjemme på denne.
Fanny Crosby og Lina Sandell er nok de to man først vil komme på, men på tredje plass bør Elevine Heede stå.
Skal man holde seg til nordiske navn, må Fanny Crosby i utgangspunktet vike, men samtidig er Elevine Heede den som har gitt norsk språkdrakt til svært mange av de tekstene vi gjerne forbinder med nettopp Fanny Crosby.
Jeg tror man med stor rett kan hevde at det var Elevine Heede som introduserte Fanny Crosbys tekster for det norske kristenfolket, blant annet med tekster som «Gå meg ei forbi, å Jesus» og «Sikker i Jesu arme» - en tekst Fanny Crosby skrev for å bearbeide sorgen over å ha mistet sitt eneste barn, og som den barnløse Elevine ga norsk språkdrakt.
Elevine Heede vokste opp i økonomisk sett gode kår, og var økonomisk uavhengig hele livet.
Dette gjorde at hun i årenes løp foretok flere utenlandsreiser, og det var på disse reisene hun ble kjent med mange av de tekstene hun senere ga norsk språkdrakt.
Den første av disse utenlandsreisene fikk betydning for hele livet hennes.
Den gikk blant annet til Frankrike, der hun bodde hos en engelsk familie som tilhørte metodismen.
Formålet med reisen var å lære språk, men utenlandsoppholdet fikk også avgjørende betydning for hennes kristentro. Det var den metodistiske kristendomsforståelsen som fikk slå rot i hennes hjerte.
Da hun kom tilbake til Arendal, var hun trolig ikke bare Arendals første metodist, men kanskje også Norges første – og eneste? – metodist. Vi skriver pluss/minus 1840 – 15 år før den første metodistmenigheten i Norge ble dannet, og 25 år før det ble en metodistmenighet i Arendal.
Det var i miljøet rundt vekkelsespredikanten Dwight Moody og sangeren Ira Sankey at mange av de sangene Elevine oversatte ble brukt.
Sangsamlingen «Sacred Songs & Solos», som Moody og Sankey redigerte og ga ut, og som kom i mange opplag og utgaver, rommet etter hvert 1200 sanger og skal i at ha solgt i 50 millioner eksemplarer.
Denne samlingen sikret Elevine seg under ett av sine utenlandsopphold, og den ble en skattkiste med tanke på de oversettelsene hun gjorde.
I 1877 kunne hun legge fram salmeboka «Den lille Zions Harpe – en Samling af evangeliske Sange, til dels sjugne af I. D. Sankey», som det står på tittelbladet. Samlingen kom i to deler, og i del 2 er undertittelen «En Samling evangeliske Sange, til dels oversatte, omarbeidede og forfattede af Elevine Heede». I alt er det snakk om 255 tekster.
Av Elevine Heedes egne, originale tekster er det først og fremst salmen «Ånd fra himlen, kom med nåde» som har sikret henne en dominerende plass blant kvinnelige, nordiske salmediktere fra 1800-tallet.
Den er blitt betegnet som den mest brukte åpningssalme i norsk kristenhet. Denne skrev hun også melodien til.
I tillegg har hun oversatt en lang rekke salmer, først og fremst fra engelsk.
De mest kjente av disse er uten tvil «What a Friend we have in Jesus» - «Hvilken venn vi har i Jesus» - og «Nearer my God to Thee» (Nærmere deg, min Gud).
Det foreligger ingen dokumentasjon på at Elevine Heede oppsøkte metodistenes gudstjenester i Arendal i noen særlig grad etter at menigheten ble dannet i 1868.
I en bok om metodistkirkens historie fra 1920-tallet, da mange av de som hadde kjent Elevine Heede ennå var i live, heter det nokså nøkternt at hun «av og til» besøkte metodistenes gudstjenester.
Man må huske at på denne tiden var det et krav for å være lærer i skolen at man tilhørte «statskirken». Bare en mistanke om at en skolelærer kunne være «dissenter» kunne være nok til at vedkommende fikk avskjed.
Så det var først etter at Elevine hadde flyttet til hovedstaden i 1874 at hun meldte seg inn i Metodistkirken.
Da gikk hun «all inn».
I Kristiania skulle hun være språklærer for studentene ved Metodistkirkens presteseminar, ved siden av å redigere kirkens barneblad – det første kristne barnebladet i Norge, sånn i parentes. I tillegg ikke bare redigerte hun kirkens salmebok, men hun oversatte og skrev alle – eller så å si alle – sangene i den samlingen.
Hun var midt i 50-årene; ingen ungdom lenger, men må ha hatt en enorm arbeidskapasitet.
La meg gå raskt gjennom hvor mange oversettelser hun har i de ulike sang- og salmebøkene, utenom Metodistkirkens egen salmebok: I «Sangboken» (de lutherske organisasjonene) har hun 21 oversettelser. I Misjonskirkens salmebok har hun 16 oversettelser, i Frelsesarmeens sangbok er det 10, i Frikirkens salmebok 9, i Evangelietoner (pinsebevegelsen) 3 og i Norsk Salmebok 2.
I Metodistkirkens salmebok har hun 43 oversettelser og 3 egne tekster, men for 6 av de 43 oversettelsene står det «ukjent» om originalen – man skal derfor ikke se bort fra at dette også er hennes egne, originale tekster, om enn inspirert av andre tekster.
Dette er kanskje en debatt man bør ta: Når går en tekst fra å være en oversettelse og til å bli et selvstendig kunstverk?
Så er det én tekst som står i samtlige av disse, og det er: «Ånd fra himlen, kom med nåde» - den mest brukte åpningssalmen i norsk kristenhet. Riktignok med bare tre vers – Elevine selv skrev fire vers, og det fjerde er det bare Metodistkirkens salmebok som har med.
En sang der hun er oppgitt som oversetter, er den som heter «Den himmelske lovsang».
Den står i fire av de seks salmebøkene jeg har studert.
Unntakene er Norsk Salmebok og Frikirkens salmebok.
Til denne salmen er hun kun oppført som oversetter, men jeg mener det er gode grunner for å hevde at det er hun som har skrevet den – at hun er forfatter av den.
Men den argumentasjonen får dere ikke her – den finner du i boka…
Takk for oppmerksomheten!
Kommentarer
Legg inn en kommentar