Heede-prosjekt

Det å skrive er en dynamisk prosess. I denne dynamikken ligger også at det plutselig kan skje at en informasjon eller en illustrasjon som man gjerne skulle ha sett/fått/funnet for noen måneder siden, eller kanskje et år siden, plutselig dukker opp . Det opplevde jeg i dag. Men jeg lette etter noe helt annet på nettet, men hvor «Elevine Heede» var ett av søkeordene, dukker dødsannonsen hennes opp. Jeg noterer meg at jeg oppdaget den dagen før det har gått 138 år siden hun ble begravet. Hun hadde da i de ni siste årene av sitt liv bodd i Kristiania. Her døde hun av det som i dødsattesten kalles «sår på strupelokket». Annonsen er en informasjon til slekt og venner, står det. Slekt, i hvert fall nær slekt, hadde hun ikke lenger. Både foreldrene og begge brødrene var døde før hun flyttet fra Arendal i 1874; ingen av brødrene var gift eller hadde noen etter seg. Heller ikke Elevine selv. Graven hun ble lagt i på Sofienberg kirkegård er slettet for lengst. Kirkegården eksisterer ik...

Innlegg under felles gudstjeneste - Frelsesarmeen og Metodistkirken - søndag 27. september 2020 Nevner du navnet «Elevine Heede» kan reaksjonen kan fort bli enten et spørsmåltegn eller et undrende blikk, selv blant mennesker som det er grunn til å tro har et forhold til salmer og kristne sanger. For mange er det enten et navn man slett ikke har hørt, eller som vekker såpass vage assosiasjoner at man ikke våger å gi seg i kast med en samtale om emnet. Navnet virker litt fremmedartet også. Hun som bar det ble født i Arendal 15. september 1820. Da hun ble døpt hjemme dagen etter, fikk hun navnet Elevine Randea. Hun var «hun i midten» i en søskenflokk på tre, med en bror på hver side. Foreldrene hennes var urmaker Conrad Heede, 56 år, og hans hustru Sara, født iuell, 25 år gammel. Dette var urmakerens andre ekteskap. Det første hadde vært barnløst. Ingen av de to navnene den vesle jenta fikk er spesielt utbredt som jentenavn, og har heller aldri vært det. I 2019 var det ...

Innlegg under lanseringsarrangement i Metodistkirken i Arendal 24. september 2020 Under årets Protestfestival i Kristiansand har dette vært ett av temaene: Hvorfor skrives det så få biografier om kvinner, når det skrives så mange om menn? Jeg har ikke statistikken foran meg, men som mangeårig leser av nettopp biografier, og som litteraturanmelder gjennom mange år, tror jeg nok at denne kritikken – og i hvert fall beskrivelsen - er relevant. Derfor er det med en viss – jeg bør vel ikke si «stolthet», siden det ikke er regnet for å være særlig kristelig – men tilfredshet at jeg kan presentere denne boka; en bok om en kvinne, ja, men også om en kvinne som i veldig stor grad har vært glemt og oversett. Og det til tross for at jeg våger å påstå at det hver eneste søndag i norske kirker, bedehus og frimenigheter synges det tekster som denne damen har satt sitt preg på. Damen det er snakk om het Elevine Heede . I denne måneden var det 200 år siden hun ble født her i Arenda...

I september er det 200 år siden salmedikteren/oversetteren fra Arendal, Elevine Heede, ble født. Datoen var 15. september. Hun er en av de få – den eneste? – kvinnelige salmedikteren i Norge som er blitt hedret med sin egen gate. I september lanserer Gaveca Forlag en bok om denne særpregede salmedikteren. Boka har fått tittelen «Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal». Boka er skrevet av Nils-Petter Enstad. I boka hevder han at Elevine Heedes betydning for norsk salmesang kan sidestilles med den betydningen andre kvinnelige salmediktere som Lina Sandell og Fanny Crosby har for mange. – Det er skrevet flere bøker om både Lina Sandell og Fanny Crosby; nå er det på tide at også Elevine Heede får sin bok, sier han. 200 salmer Åpningssalmen «Ånd fra himlen, kom med nåde», er den mest kjente av Elevine Heedes egne tekster. Sin viktigste innsats gjorde hun som oversetter. Hun har gitt salmer som «Hvilken venn vi har i Jesus», «Det er en port som åpe...

Jeg har fått tilsendt noen forslag til omslag på boka om Elevine Heede. De er laget av min sønnesønn, Oskar, som tidligere har laget omslaget på flere av bøkene mine. La gå at jeg ikke er helt objektiv, men jeg tror han har en lovende framtid i denne delen av bokbransjen. Han sendte meg fem forskjellige forslag, og det jeg har mest sans for, er det som står i forbindelse med denne teksten. Det betyr ikke at jeg har konkludert, og forlaget vil vel også ha et ord med i laget, men jeg synes han har truffet meget bra. Oskar har tidligere laget omslaget på disse bøkene: * Frelseskrig i Østfold (2017) * Bibelens bokstav (2018) * Rosen og korset (2019)

Så har jeg satt et slags punktum – satt en foreløpig strek. Jeg har skrevet såpass mange bøker at jeg vet at «et slags punktum» er noe helt annet enn et endelig punktum, men likevel. Jeg har lovet forlaget at de skal få manus i løpet av april, og den fristen holder jeg. Jeg holder nemlig frister! Jo, jeg må få tatt en utskrift, må få lest gjennom manus og funnet ut hvor jeg skal plassere bilder og den slags, men innholdsmessig føler jeg at jeg er i mål. Det samme gjelder strukturen på boka. I utgangspunktet hadde jeg et manus med 15 små kapitler – nå er det blitt fem hovedkapitler med en del underkapitler, eller «mellomtitler» som vi sier i blad-sammenheng. I september er det 200 år siden Elevine Heede ble født. Planen er å få til en eller annen form for lansering så nær datoen – 15. september – som mulig. Jeg har noen tanker og ideer om det, men det vil kreve at flere blir med på det. Et foreløpig punktum betyr også at man kan rydde litt. Notater, kopier og bøker har li...