Arkiv-arbeid


Onsdag 2. oktober oppsøkte jeg Kuben i Arendal, som er en del av Aust-Agder Museum. I sommer var vi (Greta, jeg, Ragnar og Silje) der sammen med Sverre (3 og et halvt år den gang), og så på den permanente utstillingen der. Sverre storkoste seg; han blir nok forsker av et eller annet slag.

Om jeg ikke vil kalle det «forskning», formålet med besøket denne gang, så i hvert fall research. Som gammel journalist er jeg mer fortrolig med det ordet, enn det litt større (selv om det engelske ordet for forskning er nettopp «research»).
Følgende samtale utspant seg: - Jeg skal skrive en bok om Elevine Heede – jeg vet ikke navnet sier deg noe?
- Joda, jeg bor like ved Elevine Heedes vei…

Så var vi i gang, og på Kuben fantes det faktisk en hel mappe om damen.
Den fikk jeg låne og brukte noen timer på å gå gjennom den.
Noe av stoffet hadde jeg fra før, men mye var nytt, og etter gjennomgangen fikk jeg scannet masse materiale som jeg regner med å bruke i arbeidet med et prosjekt som nå er et par hakk nærmere sin fullføring.

Det første dokumentet i mappen var et trykk av et dikt som heter «Lærerinde og Elev. Af E.H.».
Det består av 34 vers på to linjer hver.
Det er nok ikke av Elevines mest betydningsfulle poetiske arbeider, men det sier kanskje noe om hvordan hun oppfattet sin lærergjerning?

Siste vers er slik:
«Sig dig, hver Aften, saasandt du det tør:
Nu er jeg nærmere Himlen end før».

Jeg er i hvert fall litt nærmere det å få skrevet en bok om salmedikteren Elevine Heede.

Lindtveit, 3. oktober 2019

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Omslaget er førsteinntrykket

Bilde
Jeg har fått tilsendt noen forslag til omslag på boka om Elevine Heede. De er laget av min sønnesønn, Oskar, som tidligere har laget omslaget på flere av bøkene mine. La gå at jeg ikke er helt objektiv, men jeg tror han har en lovende framtid i denne delen av bokbransjen. Han sendte meg fem forskjellige forslag, og det jeg har mest sans for, er det som står i forbindelse med denne teksten. Det betyr ikke at jeg har konkludert, og forlaget vil vel også ha et ord med i laget, men jeg synes han har truffet meget bra. Oskar har tidligere laget omslaget på disse bøkene: * Frelseskrig i Østfold (2017) * Bibelens bokstav (2018) * Rosen og korset (2019)
Les mer

Salmedikter med egen gate

Bilde
I september er det 200 år siden salmedikteren/oversetteren fra Arendal, Elevine Heede, ble født. Datoen var 15. september. Hun er en av de få – den eneste? – kvinnelige salmedikteren i Norge som er blitt hedret med sin egen gate. I september lanserer Gaveca Forlag en bok om denne særpregede salmedikteren. Boka har fått tittelen «Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal». Boka er skrevet av Nils-Petter Enstad. I boka hevder han at Elevine Heedes betydning for norsk salmesang kan sidestilles med den betydningen andre kvinnelige salmediktere som Lina Sandell og Fanny Crosby har for mange. – Det er skrevet flere bøker om både Lina Sandell og Fanny Crosby; nå er det på tide at også Elevine Heede får sin bok, sier han. 200 salmer Åpningssalmen «Ånd fra himlen, kom med nåde», er den mest kjente av Elevine Heedes egne tekster. Sin viktigste innsats gjorde hun som oversetter. Hun har gitt salmer som «Hvilken venn vi har i Jesus», «Det er en port som åpe...
Les mer

Elevine Heede - Norges første metodist?

Bilde
Mandag 8. april skal jeg besøke Drammen metodistmenighet og snakke om salmedikteren og -oversetteren Elevine Heede under et formiddagstreff i kirken. De par siste dagene har jeg jobbet med manuset til det jeg skal snakke om. Det blir en power-point-presentasjon. Jeg tok utgangspunkt i en tilsvarende presentasjon jeg hadde i Arendal Historiske Selskap for et par år siden, men det er blitt "mekket" en god del, både på innholdet og presentasjonen. Sånn blir det gjerne; formidling er en dynamisk sak. I Jeg har også tidligere gjort et lite, retorisk poeng av at Elevine Heede kanskje var den første i Norge som identifiserte seg med den metodistiske kristendomsforståelse. Jeg nevner det såvidt i boka mi om henne, men under arbeidet med dette foredraget oppdaget jeg at det i år er 150 år siden hun meldte seg inn i Metodistkirken. Da var det allerede en god del metodister her i landet, og i en alder av 54 år ble altså hun en av dem. Datoen var 23. august 1874. Men da hadde ...
Les mer